I 2017 så vi 22 korsbåndskader, halvparten av disse mellom i aldersgruppen mellom 14-18 år, majoriteten av disse jenter og flesteparten av ungdommene kom fra rotasjonsidretter som håndball, fotball, basketball og innebandy. Dette er ganske representativt for tallene som representerer korsbåndskader hos samme befolkningsgruppe i både Australia og Norge(1,2). I år har vi allerede sett 15 korsbåndsskader og inne sesongen har ikke engang begynt.

Korsbåndet stabiliserer kneet og sørger for at leggbeinet ikke glir for mye forover på lårbeinet når beinet vektbæres og gjerne utsettes for eksterne krefter. Vi vet gjennom mye vitenskapelig og teoretisk arbeid fra feks vårt eget Norsk Senter for Idrettsskadeforskning at en vinkel på ca 20 grader fleksjon (bøy), 0-5 grader medial rotasjon (innover vridd) og 0-5 grader valgus (kalvbeint) at korsbåndet er mest utsatt for skade (3). Hos barn i vekst, gjerne opp til 15 års alder, er epifyseskivene (vekstsonene) svært sensitive til traume og dette er noe av grunnen til at skader av korsbåndet til barn i vekst er et enda større problem enn hos voksne. Vi vet nå at dersom skaden skjer i ungdomsårene vil utøveren sannsynligvis måtte håndtere kneproblemet gjennom hele sin aktive idrettskarriere enten det blir på mosjons eller toppnivå. Det er langt fra sannsynlig at kneet vil fungerer 100% optimalt igjen, det er vesentlig høyere risiko for at korsbåndet i motsatt kne også ryker og det er sannsynlig ganske sikkert mye større mulighet for å utvikle tidlig artrose i kneet (4).

Etter at man har konstatert korsbåndskade hos utøveren i klinikken og bekreftet gjennom MR vil man stå igjen med noen valg. Skal man operere med en gang? Skal man rehabilitere i en periode før man opererer? Eller skal man kun rehabilitere og leve videre uten korsbånd? Internasjonalt er man ikke helt enig i disse valgene og praksis verden over varierer noe. Det vi kan være helt sikre på er at høy kvalitets rehabilitering både før eventuell operasjon, etter operasjon eller for å unngå operasjon helt er alltid det mest overordnende. Det finnes ingen caser hvor rehabilitering ikke er det aller, aller viktigste.  Verdensledende forskere og klinikere er enige om dette men er også opptatt av at utøvere med korsbåndskader får hjelp av terapeuter med kunnskap om emnet slik at man kan være sikre på at de rette valgene blir tatt både før, underveis og etter.

Et av de store spørsmålene som stilles er jo om disse skadene kan forebygges? Og dersom de kan forebygges hvor flinke er lokale lag til å implementere denne type skadeforebyggende trening inn i sin hverdag? Lokalt i Fredrikstad ser vi at flere og flere av byens håndballag har tatt dette på alvor og større breddeklubber som Skogstrand IL og Kråkerøy IL har klart å implementere dette i flere av deres ungdomslag. Beklageligvis er det mye større mangel på dette i distriktets andre ballidretter, hvor skadehyppigheten er svært stor. Fordi det er jo slik at skadeforebyggende trening selvsagt virker for å redusere skadeomfang av kneskader, så mye som opp mot 50% i følge nyere studier i barnefotball (6,7). Hvorfor er det så vanskelig å få dette implementert i treningshverdagen når vi vet alvoret ved en eventuell skade? Når vi vet at 15 åringen muligens ikke engang får muligheten til å ta steget helt til topps? Eller at 14 åringen mister 18 mnd av fotballtreningen sin når alle de andre går fra guttelaget til juniorlaget? Hvorfor setter ikke klubbene krav? Krav til at man SKAL ha skadeforebyggende trening minst 30 min x 2 pr uke, uansett, alltid? Hele sesongen, ikke bare i oppkjøringsperioder ?

Skadeforebyggende trening høres muligens kjedelig ut men alt tyder på at skadeforebyggende trening også er prestasjonsfremmende. De beste spillerne og utøverne er minst skadet, de trener mest og tåler mest. De har få og små opphold i det jevne treningsarbeidet, de er sterkere, raskere og løper fortere og lengre. De restituerer raskere, reiser seg fortere og kommer seg lettere over nedturer. De presterer bedre, sannsynligvis fordi de ikke er skadet. Og høyst sannsynlig så ryker de ikke korsbåndet og skulle de allikevel være så uheldig å gjøre det så har de større mulighet til å komme seg tilbake til tidligere nivå. Skadeforebyggende trening skaper robuste og selvstendige utøvere med evne til å ta vare på seg selv.

Invitasjonen til alle idrettslag i Fredrikstad som driver ballidrett er klar – tar dere ansvar for deres ungdommer og sørger for å minimalisere sjansen for at en av dem får en svært alvorlig skade, som kunne vært unngått, om dere hadde fulgt med i timen. Tiden er inne for å ta problemstillingen på alvor, kunnskapen om korsbåndskader finnes, den er tilgjengelig og den kan deles, helt gratis. Ballen er spilt.

Svein Kristiansen
Manuellterapeut, spesialist i manuellterapi
MSK Klinikken AS & Fredrikstad Idrettsmedisin AS

  1. Shaw L, Finch CF. Trends in Pediatric and Adolescent Anterior Cruciate Ligament Injuries in Victoria, Australia 2005-2015. International Journal Of Environmental Research And Public Health 2017;14(6) doi: 10.3390/ijerph14060599
  2. https://www.kvalitetsregistre.no/registers/nasjonalt-korsbandregister
  3. https://ostrc.no/no/
  4. Ardern CL,Ekås GR, Grindem H, et al.Br J Sports Med Epub ahead of print. doi:10.1136/ bjsports-2018-099060
  5. Rössler R, Junge A, Bizzini M, et al. A multinational cluster randomised controlled trial to assess the efficacy of ’11+ Kids’: a warm-up programme to prevent injuries in children’s football. Sports Med 2017.
  6. Rössler R, Donath L, Bizzini M, et al. A new injury prevention programme for children’s football–FIFA 11+ Kids–can improve motor performance: a cluster- randomised controlled trial. J Sports Sci 2016;34:549–56.